Indexfond

indexfond

Et indexfond er et fond på lik linje med andre aksjefond. Forskjellen er at kostnadene blir mye lavere, fordi det ikke finnes noen forvaltere som jobber aktivt for å bli bedre enn markedsindeksen. Et indeksfond vil derfor normalt gi den samme avkastningen som børsen med fradrag for ordinære kostnader.  Det har allikevel vist seg at på sikt slår indeksfondene som regel de aktive aksjefondene. Fondsforvaltere driver jo egentlig ikke med annet enn avansert tipping. Av og til vinner de – av og til taper de.

Ikke like spennende

Mange synes det kan være vel kjedelig å investere i et indexfond. Spenningen er ikke den samme. Men om du er ute etter god avkastning, bør du definitivt vurdere å plassere pengene dine i indexfond i stedet. Har du mye penger, kan du spre investeringene dine slik at du både får aktiv spenning gjennom å gamle og passiv sikkerhet for langsiktig avkastning.

Fordi du ikke må betale et dyrt forvalterkorps som benytter ulike former for analyser i forsøket på å skape meravkastning for deg, kan du i stedet lene deg tilbake og la pengene vokse av seg selv. Indexfond kalles derfor også populært for passivt forvaltede fond.

Aktuelle fond i Norge og globalt

Det finnes både norske og internasjonale indekser. Noen fond krever at du investerer over 1 million kroner. Noen av de rimeligste fondene i Norge kan tilby både minsteinnskudd og månedlige spareavtaler som er overkommelig for de fleste.

Seks norske fond følger OSEBX-indeksen (hovedindeksen på Oslo Børs). Den rimeligste av disse er Alfred Berg Indeks Classic. Forvaltningskostnaden er 0,19 prosent pr år. Minste innskudd er 25 000 kroner uten spareavtale. Storebrand Indeks Norge opererer med 0,2 prosent. Det samme gjør KLP AksjeNorge Indeks Norge II. DNB Norge Indeks tilbyr spareavtale, det samme gjør Storebrand og KLP.

Globale fond

Av de globale fondene skiller DNB Global Indeks, Storebrand Indeks – Alle Markeder. Forvaltningsgebyret på disse fondene er 0,3 %. Minsteinnskuddet og månedlig sparebeløp er på hundre kroner. I fremvoksende markeder er det rimeligste fondet KLP AksjeFremvoksendeMarkeder Indeks II med et gebyr på 0,3 prosent. Disse tre fondene følger alle MSCI Global Emerging Markets Index.

Forvaltning av indexfond

Full replikering betyr at fondet investerer i de samme verdipapirene som indeksen. Papirene inngår i fondets portefølje og har samme vekt. En partiell (delvis) replikering betyr at indeksen deles opp i ulike faktorer som ulike bransjer. Da følger fondet indeksen gjennom investeringer i samsvar med den betydningen de ulike faktorene har på totalinvesteringen. Dette skiller seg ut fra full replikering ved at de investeringene som gjøres ikke nøyaktig følger porteføljen i indeksen.

Optimalisert utvelgelse betyr at fondet veier kostnadene ved å investere i samsvar med indeksen opp mot et forventet avvik i avkastning gjennom å avvike fra indeksen. Før fondet tar en slik beslutning, gjøres en lønnsomhetsanalyse for å sikre hva som totalt gir størst avkastning, enten å følge indeksen nøyaktig, eller å avvike fra denne.

Glem ikke kostnadene!

Når du skal velge indexfond, må du ikke glemme kostnadene. Selv om et fond kan vise til bra avkastning, vil kostnadene fort kunne spise opp gevinsten. To fond som begge kan vise til omtrent samme avkastning, kan allikevel utgjøre store forskjeller når du legger til de årlige forvaltningskostnadene.

Dersom du plasserer 100 000 kroner i et indexfond og lar dette stå i 30 år, vil du med en årlig avkastning på 8 prosent – før kostnader – sitte igjen med  575 000 kroner. Men så kommer kostnadene. Om du skulle velge et populært fond som kan vise til høy avkastning, men med et forvaltningsgebyr på 2 prosent sammenlignet med et fond som opererer med 0,2 prosent, vil du med det rimeligste alternativet ha kommet ut med 950 000 kroner i stedet!

Oppsummering

Et indeksfond søker ikke å slå markedsindeksen, men i stedet legge seg så tett opp til hovedindeksen som mulig. Markedsindeksen forteller oss hvilken avkastning alle investorene i et aktuelt marked oppnår som helhet. Det vil si at når verdiene ”svinger” på børsen, vil noen tape i forhold til markedsindeksen, mens andre vinner.

Et indexfond spekulerer dermed ikke på samme måten som forvaltere gjør i et aktivt aksjefond, men legger seg pent og rolig inntil indeksen. Et aktivt fond forsøker derimot å slå indeksen for å gi investorene så høy avkastning som mulig.