Slik betaler du ned gjelden raskere

gjelden-raskere

De fleste er vel utmerket klar over at lån må betales tilbake. Og de fleste vet at jo lengre tid du bruker på nedbetalingen, desto dyrere blir lånet i renter. Derfor kan det lønne seg å se om det ikke er mulig å få betalt lånet ned litt raskere enn planlagt. I siste ende vil det spare deg for mye penger i renter, penger som du kan bruke på andre og mer behagelige ting.  Vi har derfor satt opp noen tips som kanskje kan gi deg litt ekstra råderom i den daglige økonomi og som du kan bruke til ekstra innbetalinger på gjelden.

Bruk kredittkortet minst mulig

Når du bruker kredittkortet som betaling, så er det viktig å betale hele regningen når du mottar den. Renten er veldig høy på kredittkort og betaler du kun deler av regningen, begynner rentene å løpe. Betaler du hele fakturaen så slipper du på de aller fleste kredittkort å betale renter. Er det vanskelig å få til, så se om du ikke kan gjemme bort kortet en stund slik at du ikke fristes til å bruke det.

Er det mulig å få en ekstra inntekt

Det finnes i dag mange muligheter for å tjene litt ekstra penger på internett. Dette er jobber som kan gjøres ved siden av en vanlig fulltidsjobb og hvor du kan jobbe hjemmefra. Et par timer i uken bidrar til ekstra penger i kassa og dermed overskudd til å betale litt ekstra på gjelden.

Garasjesalg på nett

Har du noen gang tenkt over hvor mange ting du egentlig eier og som du kanskje ikke bruker lengre? Prøv å gå gjennom skap, skuffer, boder og andre steder hvor du har ting gjemt bort og se om det ikke hadde vært noe å selge på nettet. Hvert minutt selges det massevis av brukt og nytt utstyr som ikke brukes. Ta en tur innom Finn.no eller andre tilsvarende sider og se om du ikke kan tjene litt penger på å selge ting som du uansett ikke bruker lengre eller kanskje aldri har brukt. Pengene kan gå direkte til nedbetaling av gjelden eller du kan kose deg litt ekstra, uten å måtte bruke kredittkort eller låne penger.

Har du dyre vaner?

Du vet det sikkert allerede, men vi prøver likevel. Røyking er dyrt og du kan spare mye penger ved å slutte å røyke eller bare halvere forbruket ditt. Visste du at ti sigaretter om dagen koster deg kr 19 000 hvert år? Det er mye penger som kan brukes på å bli kvitt gjelden raskere. En annen ting er den daglige kaffen på en av kaffebarene. Kanskje du kan prøve med besøk kun annenhver dag, da sparer du fort en del hundre kroner hver uke.

Det finnes helt sikkert flere tips som kan hjelpe deg til å få betalt ned gjelden raskere og vårt råd er at har du overskudd økonomisk, så bruk dette til å betale ned på lånene dine.

Refinansiere smålån og kredittkortgjeld

refinansiere

Mange opplever å få problemer med å betjene gjelden sin, spesielt når det gjelder gjeld til kredittkortselskaper og diverse smålån. Her er renten ofte høy og det er ikke uvanlig med en rente på mer enn 30% på smålån og mellom 25 og 30% på kredittkortene. Det sier nesten seg selv at det blir dyrt og da bør en se på mulighetene for å refinansiere gjelden.  Ved å søke om et nytt forbrukslån er det mulig å få betale ut de dyre smålånene og kredittkortgjelden. Denne handlingen kan medføre at du spare mye penger.

Husk på at når du refinansiere gjelden din, så blir den ikke mindre. Men, du spare penger ved å betale mindre i rente. Refinansiering vil si at du tar opp et nytt lån og bruker dette til å betale tilbake andre dyre smålån og evt. kredittkort gjeld. I samme slengen vil du også kunne reduserer dine termingebyrer ved kun å motta en faktura.

Sammenlign gammel gjeld med nytt lån

På nettet finner du mange aktører som tilbyr forbrukslån på inntil kr 500 000.  Lånet kan hos de fleste långivere betales tilbake over 15 år, noe som gir deg lave månedlige ytelser og sikrer litt plass i budsjettet til andre ting enn nedbetaling av gjeld. Samtidig vil renten på et større lån som oftest være lavere enn renten på smålån, og definitivt lavere enn renten du betaler til kredittkortselskapene.

Er du fremdeles usikker på om det er lurt å refinansiere gjelden din, så kan du veldig enkelt finne ut av dette. Sett opp en oversikt over hvilke smålån du har og hvilke kredittkort du skylder penger på. Så vet du presis hvor mye du har av gjeld og hvor stort et mulig nytt lån skal være for å kunne innfri gjelden. Regner du også sammen hvor mye du betaler per måned i renter og gebyrer, så vil du fort se at det blir en del penger.  Det er derfor liten tvil om at det i langt de fleste tilfeller kan lønne seg å refinansiere gjeld og samle denne i et større lån. Les mer om refinansiering av kredittkortgjeld.

Finn det riktige lånet

Nettopp det med å finne det riktige lånet kan være en utfordring. Ikke fordi det er få valgmuligheter, men snarere det motsatte; at det finnes enormt mange valgmuligheter for forbrukslån. De bankene som generelt tilbyr den laveste renten er Bank Norwegian, Opp Finans og KLP.  Du kan selvsagt også søke om lån til refinansiering hos en lånemegler. Her vil søknaden bli sendt ut til flere ulike banker og finansieringsselskaper på samme tid og du vil derfor ha større sjanse for å oppnå en bra rente. En lav rente vil typisk ligge på ca. 10-13%, mens en dårlig rente vil ligge på mellom 16-18%. Det er kredittvurderingen som avgjør hvor mye du får låne og til hvilken rente.  Et tips er å søke to sammen om det er mulig. På den måten vil risikoen bli lavere for banken, noe som belønnes med en lavere rente.

Selve søknaden

Du kan søke hos de fleste banker ved å bruke skjemaet på nettsiden deres og du vil ofte få svar innen et par timer, og aller senest dagen etter. Blir en søknad innvilget, vil du få tilsendt et lånetilbud med opplysninger om innvilget lånebeløp, rente og evt. andre gebyrer du må betale på lånet. Se gjennom tilbudene og sammenlign renten for å se hvilket tilbud som er det billigste. Da kan du signere for lånet med din BankID og pengene bli utbetalt i løpet av kort tid. Da kan du begynne å betale ut den gamle gjelden og spare penger med en lavere rentekostnad samt færre gebyrer.

Kilder:

http://www.dinside.no/okonomi/du-kan-spare-flere-tusen/61763150

Refinansiere.net: Refinansiering

Indexfond

indexfond

Et indexfond er et fond på lik linje med andre aksjefond. Forskjellen er at kostnadene blir mye lavere, fordi det ikke finnes noen forvaltere som jobber aktivt for å bli bedre enn markedsindeksen. Et indeksfond vil derfor normalt gi den samme avkastningen som børsen med fradrag for ordinære kostnader.  Det har allikevel vist seg at på sikt slår indeksfondene som regel de aktive aksjefondene. Fondsforvaltere driver jo egentlig ikke med annet enn avansert tipping. Av og til vinner de – av og til taper de.

Ikke like spennende

Mange synes det kan være vel kjedelig å investere i et indexfond. Spenningen er ikke den samme. Men om du er ute etter god avkastning, bør du definitivt vurdere å plassere pengene dine i indexfond i stedet. Har du mye penger, kan du spre investeringene dine slik at du både får aktiv spenning gjennom å gamle og passiv sikkerhet for langsiktig avkastning.

Fordi du ikke må betale et dyrt forvalterkorps som benytter ulike former for analyser i forsøket på å skape meravkastning for deg, kan du i stedet lene deg tilbake og la pengene vokse av seg selv. Indexfond kalles derfor også populært for passivt forvaltede fond.

Aktuelle fond i Norge og globalt

Det finnes både norske og internasjonale indekser. Noen fond krever at du investerer over 1 million kroner. Noen av de rimeligste fondene i Norge kan tilby både minsteinnskudd og månedlige spareavtaler som er overkommelig for de fleste.

Seks norske fond følger OSEBX-indeksen (hovedindeksen på Oslo Børs). Den rimeligste av disse er Alfred Berg Indeks Classic. Forvaltningskostnaden er 0,19 prosent pr år. Minste innskudd er 25 000 kroner uten spareavtale. Storebrand Indeks Norge opererer med 0,2 prosent. Det samme gjør KLP AksjeNorge Indeks Norge II. DNB Norge Indeks tilbyr spareavtale, det samme gjør Storebrand og KLP.

Globale fond

Av de globale fondene skiller DNB Global Indeks, Storebrand Indeks – Alle Markeder. Forvaltningsgebyret på disse fondene er 0,3 %. Minsteinnskuddet og månedlig sparebeløp er på hundre kroner. I fremvoksende markeder er det rimeligste fondet KLP AksjeFremvoksendeMarkeder Indeks II med et gebyr på 0,3 prosent. Disse tre fondene følger alle MSCI Global Emerging Markets Index.

Forvaltning av indexfond

Full replikering betyr at fondet investerer i de samme verdipapirene som indeksen. Papirene inngår i fondets portefølje og har samme vekt. En partiell (delvis) replikering betyr at indeksen deles opp i ulike faktorer som ulike bransjer. Da følger fondet indeksen gjennom investeringer i samsvar med den betydningen de ulike faktorene har på totalinvesteringen. Dette skiller seg ut fra full replikering ved at de investeringene som gjøres ikke nøyaktig følger porteføljen i indeksen.

Optimalisert utvelgelse betyr at fondet veier kostnadene ved å investere i samsvar med indeksen opp mot et forventet avvik i avkastning gjennom å avvike fra indeksen. Før fondet tar en slik beslutning, gjøres en lønnsomhetsanalyse for å sikre hva som totalt gir størst avkastning, enten å følge indeksen nøyaktig, eller å avvike fra denne.

Glem ikke kostnadene!

Når du skal velge indexfond, må du ikke glemme kostnadene. Selv om et fond kan vise til bra avkastning, vil kostnadene fort kunne spise opp gevinsten. To fond som begge kan vise til omtrent samme avkastning, kan allikevel utgjøre store forskjeller når du legger til de årlige forvaltningskostnadene.

Dersom du plasserer 100 000 kroner i et indexfond og lar dette stå i 30 år, vil du med en årlig avkastning på 8 prosent – før kostnader – sitte igjen med  575 000 kroner. Men så kommer kostnadene. Om du skulle velge et populært fond som kan vise til høy avkastning, men med et forvaltningsgebyr på 2 prosent sammenlignet med et fond som opererer med 0,2 prosent, vil du med det rimeligste alternativet ha kommet ut med 950 000 kroner i stedet!

Oppsummering

Et indeksfond søker ikke å slå markedsindeksen, men i stedet legge seg så tett opp til hovedindeksen som mulig. Markedsindeksen forteller oss hvilken avkastning alle investorene i et aktuelt marked oppnår som helhet. Det vil si at når verdiene ”svinger” på børsen, vil noen tape i forhold til markedsindeksen, mens andre vinner.

Et indexfond spekulerer dermed ikke på samme måten som forvaltere gjør i et aktivt aksjefond, men legger seg pent og rolig inntil indeksen. Et aktivt fond forsøker derimot å slå indeksen for å gi investorene så høy avkastning som mulig.